Februar uten snø og et skispor i sikte, med holkeføre og fallskader, kjedelig – da er det tid for å kaste de berømte ballene opp i luften, og se hva du får i retur. Derfor har det handlet om mat i forskjellige variasjoner for meg den siste uken. Fra vinsmaking, Barolo and friends, andelslagsbønder i Vitenparken og åndelig føde på Litteraturhuset onsdag kveld om SULT, til litt praktisk kjøkkenarbeid innimellom. Godt det er helg.

Det som gjorde sterkest inntrykk var Litteraturhusets presentasjon av den sjarmerende argentinske forfatteren og journalisten Martin Caparros. Han og Simen Ekern presenterte boka SULT, et 650 siders verk som i åpningen stiller spørsmåltegn ved hvordan i helvete kan vi la det skje? Men først, her hjemme lever vi som kjent på toppen av kransekaken og har våre små og store problemer å løse.
Onsdag var det seminar om andelslandbruk, og spørsmålet de stilte var om andelsbonden var å betrakte som bondens nye allierte? Foruten presenterte fakta og tall, var livskvalitet, sosialt fellesskap og riktige livsvalg viktige kriterier for 209 andelshavere og arrangøren, Dysterjordet andelslandbruk, Ås. Bonderøvens venner og Norges nye mikrobønder fikk påfyll på Vitenparken for andre gang, på under en uke.

Så enkelt er det; du tar en bonde med overskudd og over gjennomsnittet opptatt av deletanken, miljø og fellesskap, og inviterer det brede lag av folket til kjøp av andeler og pliktige dugnadstimer. Bonden har jord, utstyr og tar overoppsyn og ansvar. Andelshaveren betaler kontingenten, stiller på møter og dugnad, og kan høste de største gulerøttene (maken ser du i hvert fall ikke i butikkene, der er de som kjent sortert bort). VinnVinn-situasjon for begge, i følge Kjersti Helgeland, daglig leder av Dysterjordet andelslandbruk, Ås. Andelslandbruk globalt og lokalt er voksende, og alle hjerter gleder seg. Hvordan virker det i praksis? To staute ansatte andelsgartnere, Kurt Oppdøl, Øverland andelslandbruk og Greg Bråthen, Nes landelslandbruk sampratet om 45 sorter på 15 mål med 450 hjelpere, de var både informative og morsomme å høre på. Planlegging av våronn og høstonn, luking i juli når alle er på ferie, unger som herjer på jordene i tussmørket, det er en fryd!
Mikrobonden er gjerne økologisk, selvfølgelig, men det er også resultat av en bevisst holdning. Mindre forbruk og selvforsyning er førsteprioritet. En politisk handling for å spare miljø og klima. Rik, fattig, mikrobonde eller industrilandbruk, dette blir vi vel aldri ferdig med å diskutere? Jeg tror det blir spennende på Vitenparken tirsdag 1. mars, da skal Birger Svihus snakke om mat og matproduksjon. Meld deg på, kjøp billett, det blir folksomt. Så selv om vi er de utvalgte, de heldige, er Vitenparkens nyttige bidrag å øke folks bevissthet rundt mat, gjennom disse møtene. Det er både underholdende og sunt!

Som en smakebit, prøv som vi gjorde mandag, en Barbera d´ Asti Villa Giada til helgens Lofot-torsk. Mer om denne og mer om mat i morgen, velbekomme!

[…] på fredagens mer teoretiske og problematiske tilnærming til temaet mat var en lovnad om at mer følger i morgen. Vel, lørdagen er unnagjort (sorry) og lysten på å […]
LikerLiker