Onsdag denne uken møtte jeg og 200 andre tilhørere med stjerner i øynene, den danske Bonderøven på et fullt Vitenparken i Ås, hvor rektor Mari Sundli Tveit holdt åpent hus. Vi nordmenn simpelthen elsker kule dansker som Frank Erichsen. I går kveld ga han oss historien om sitt livs prosjekt og arbeid på Kastaniegården, kjent fra TV-serien Bonderøven.
Frank (ja, han er så hyggelig at vi blir på fornavn) drømte allerede som barn om å leve selvberget, og klarte å argumentere seg inn på Fosen Folkehøgskole bare 16 år gammel. Her ble han ekte Norgesvenn. Folkehøgskoler har som kjent 18-års grense. Han fikk et praktisk forhold til begrepet erfaringsbasert læring og handlingsbåren kunnskap. Sjølberging var målet; jakt, fiske og sette snarer i skogen. Hardt arbeid, alltid sulten, gamle teknikker og gamle bygninger, dyrkningsmetoder og et landbruk i balanse. Rett og slett et bærekraftig forbruk – han lærte å leve det enkle og arbeidskrevende liv.
I 2005 kjøpte han den 30 mål store Kastaniegården av arvingene etter den 94 år gamle bonden han hadde leid plass i låven av for seg selv og sine to hester. I tilstandsrapporten sto det; Bygget i 1770, tilstand; Ikke skjedd noe siden. Så traff han Therese, fikk 2 barn og resten kjenner vi jo fra TV-serien eller eventyret; de lever lykkelig alle sine dager.
Alle i salen har kjent på de samme drømmene, og det er så deilig å høre de små historiene som resulterer i denne TV-suksessen. Det nikkes ivrig, og vi ler av de samme små pussighetene; Datteren hans på 4 har et så naturlig forhold til selvberging at hun vil slakte hunden, om ikke for å spise, å bruke hans pels til votter. Sønnen Johan får skarp ljå i 5-års gave og er med ut og slår i marken. Vi humrer av de bærekraftige gjessene som både klipper og gjødsler plenen, og sammen får vi vann i munn når Bonderøven lidenskapelig beskriver sin sult, og lyst på eple i mai. De første eplene kommer som kjent ikke før i august, hmm, lenge å vente, men veldig naturlig. Kua hans melker 3 liter annenhver dag, akkurat passe for den lille familiens behov, og så videre, og så videre. For slik er det når det drives bærekraftig, alt og alle er avhengig av gjensidig energi, balanse og harmoni. I flg Bonderøven dyrkes 80% av verdens mat i småskala, værsågod – sett i gang, dyrk korrekt. Er det virkelig så enkelt?
Hva er det i tiden som gir oss en hang til å se slow-TV med Bonderøven og oppskatte alt som heter kortreist, økologisk og bærekraft? Kort oppsummert; jeg vil at barnebarnet mitt skal ha respekt for naturens storhet. Hun skal se at en gulrot bruker en hel sommer på å bli, ja akkurat, en gulrot. At den karrige jorda den skal vokse i må stelles og pleies, i dag som for 100 år siden. Hun skal huske sødmen og friskheten av en nylig høstet gulrot i august når hun senere spiser gulroten sin, i februar. Jeg kan bare snakke for meg selv og mitt eget ønske om kvalitet, autensitet og tilhørighet. Derfor kringkaster jeg det samme budskap her og tror det handler om livskvalitet. For nei, vi liker ikke fast food og enkle løsninger annet enn når vi må, og det skal gå veldig fort. I helgen skeier vi ut, handler økologisk og kortreist, spiser godt og viser hvem vi er.
Bonderøven oppfordrer alle til å tenke gjennom hva slags liv de ønsker leve, prioritere, og så selv gjøre de riktige valg. Han er jo nettopp et lysende eksempel på at det gikk an; fra ung mann uten utdanning og en krone i lomma til dagens 33-årige familiefar på turné, og med verdensstjernestatus på Ås, i Norge. Hans siste statement etter spørsmål fra salen var at han nok trodde kvaliteten i Bio Dynamisk landbruk like gjerne skyldtes de lidenskapelige bøndene som sverget til disse metodene, som selve metoden. Og ja visst trodde han på, og samarbeidet med økologiske tilhengere, men først og fremst handler det om hans egen drøm. Han hevder litt lavmælt at han kun ønsker å gjøre en forskjell og ikke ligge omgivelsene til last. I den konteksten er Bonderøven fortsatt min kuleste danske p.t.
Køen av autorgrafjegere og selfiestjerner var lang, vi var mange som gikk ut i februarkvelden for å legge planer for vekstsesongen 2016. Nestemann ut på Vitenparken er seminar om andelslandbruket fk tirsdag 16.02 og Birger Svihus, han skal snakke om den nye boka si Spiselig, om maten og mennesket tirsdag 01.03.16. Forskningsmiljøet på NMBU vil også delta i et panel som ”diskuterer fordomsfritt rundt mat, matproduksjon, jordbruk, kosthold, kostholdsråd og fremtiden. Og ikke minst; hvor er forskerne og forskningen i debatten om mat og hva mener de?” ref. Vitenparken.
mariannepaalandet.wordpress.com 