Restaurantbesøk til behag

Midt i den travle våren tok vi et frikvarter, en helg i Skåne. Fjorårets julepresang har ligget på vent, og plutselig var avreisedatoen der. Reisens mål nummer én var prisbelønte Daniel Berlins kro i Tommelilla, Skåne. Restauranten kan du lese mer om på hans hjemmeside, det jeg vil si litt om, er hva en lidenskap, i dette tilfellet mat og drikke, kan avstedkomme av engasjement og ressursbruk.

Daniels kro, Tommelilla, Skåne, kåret til en av verdens 50 beste kjøkkensjefer, nummer 12 i Europa. Verdt en omvei iflg. Micheinguiden.

Med venner i Volvo på svenske veier, vi føler oss svært hjemme. Det skånske landskapet i i grønt og gult, lekkert.

Vi bodde ett år i Frankrike i 2001 og lærte av våre lokale venner; heller spinke og spare og droppe 10 årlige og dårlige restaurantbesøk, for så å oppsøke én god spiseopplevelse. Når et av kriteriene for de berømte, og mye omtalte Michelinstjernene er om det er verdt en reise eller omvei alene, vet vi matnerder at det snakkes sant; det er jo oss de snakker til.

Brød bakt i miniminiformer med smør av ku og geit som har beitet i området, da vet du at du er på FIne DIning.

Vi har ikke båt og hytte, og ikke spiller vi golf eller går på dyre langrennsski. Vi går på restaurant. Det spinkes og spares, vi leser og studerer oss opp lang tid i forveien, som om det hele skulle være en eksamen.

Med sult i magen og bankende hjerte setter vi oss til bords, åpne og tolerante for nye trender, små porsjoner og i disse dager; rare viner. Til orientering, det går i grønt og hvitt i år, naturens grønne, og gjerne ville vekster på fat, hvitt i glassene. 21 serveringene denne kvelden, og heldigvis går samme vinvalg til flere av rettene slik at serveringen foregår kjapt, stille og rolig. Lite animalske proteiner på våre tallerkener, og knapt med rødt å smake i glassene; advarsel – er du kjøttsulten og elsker rødvin må du unngå det nordiske kjøkken.

Daniel Berlin er en ung kokk som driver sin kro sammen med mor, (ansvarlig for kjøkkenhagen) og far (sommelier) og minst et dusin ansatte. Kroen har kun plass til 20 -25 gjester, og med en Michelin stjerne og flere omtaler i verdenspressen koster de på seg begrepet rustikt. Det er en slags hjemmekoselig eleganse som råder, godt bondevett og folkeskikk; du møtes velkommen i døren av Daniel og familien.

Alternativt til oppvasken: jeg skulle gjerne hjulpet til i deres rustikke kjøkkenhage, hvis visakortet skriker nei. Jeg er god på både å stelle småplanter og luke …..

Det er felles servering til alle bordene, de har lagt inn en pause og sceneskift midtveis hvor gjestene må ut for en hvilerett i kjøkkenhagen. Her ser vi kokkene tilberede kråkefugl på grillen, apropos toleranse, nevnt over.

Kråkelår på grill. Kornkråke er lokal rett i Skåne, her med klørne på plass.

Kvelden, eller aftenen som de sier på skånsk, avsluttes i hagens drivhus. Igjen et sceneskifte, en regi som gir begrepet ”helaften” nytt innhold. Er det dyrt? lurer du kanskje, og ja, selvfølgelig koster det å holde seg med rene råvarer fra en omkrets på 8 kilometer. I tillegg et dusin ansatte på kjøkkenet som når de ikke kokkelerer for oss, må leke seg med maten og råvarer for å lage tryllemat til oss matnerder. Vi er frelst!

Pyntet med rapsblomster …

PS – Et besøk hos Daniel Berlin med overnatting og frokost koster det samme som et besøk på Maaemo, Oslo med sine tre M-stjerner. Begge steder må du bestille bord 3-6 måneder i forveien. Vil du vite mer, kontakt meg.

 

Reklame