Våronn og grønne gleder for en hageamatør

April er en travel tid, lengre og lysere dager byr på nye muligheter og mer arbeid, hvis du for eksempel har hage. Alle høstens forglemmelser og unnasluntring kommer til syne, skrekk og gru, det er nesten så du ønsker snøen full av grus og asfaltstøv tilbake. Og usikkerheten som følger; skal de visne staudene klippes ned – nå? skal det rakes? gjødsles? kalkes?

Clematisen henger som et stort skjærereir spredd utover sydveggen. Klippingens kunst er mangelvare hos oss, vi har for stor respekt for saksen.

… og hva med alle frøene jeg samlet i høst, når skal de egentlig i jorden? Blomkarse, erteblomst, ringblomst, tagetes, kornblomst, agurkurt skal snart spire og ut i dagen.

Jeg er og blir en hageamatør. Men med hjelp av vårvarmen og lyset forvandles jeg i takt med hagen og store deler av det norske folket, til en hardtarbeidende småbonde i løpet av sommeren. Tiden og sommeren er alle hageeieres venn, du er garantert at noe dukker opp, utilsiktet eller ikke.

Avansert hagebruk, forsøk på å få liv i overvintret Pelargonia, Dronning Ingrid. Si tvitvi og kryss fingrene for en glad amatør – stiklingeformering.

Min mor, uten å ha særlig grønne fingre, sørget for at vi var selvforsynte med frukt og grønt fra egen hage, vinteren i gjennom. Fryseboks ble innkjøpt før helautomatisk vaskemaskin. Jeg er oppfostret på sur ripssaft, kålmark i maten og skurvete epler fra vinterlagring på loftet. For slik var 60-tallet med sine magre husholdningsbudsjett, og før plantevern og sortsforedling fant veien til de norske kjøkkenhager. Kålmarken og dens like dempet iver og hagelyst da jeg selv var i småbarnsfasen, og hagestell var for de godt voksne, foreldregenerasjonen. Vi hadde Findus med amerikansk grønnsaksblanding, to fulle jobber og helt andre krav til foreldreaktivitet, som la beslag på all tid til overs.

Sommersmykke og sommerLykke; hagen er vår lekeplass.

Først med egne barnebarn kom hagelysten; min Lykke skulle se at en gulrot brukte en hel sommer på å bli akkurat det – en gulrot. Hun skal bry seg om at blomsten faktisk har bier nok til pollinering, og at jorda er en levende mikroorganisme full av mark og kryp. Når det i tillegg klaffer med det mest trendy dagens unge mennesker kan bruke tiden på, og D2 hyller det kortreiste og lokale landbruket på sidene mellom fashion og matkunst, da glemmer jeg at hagen ser fryktelig trist og håpløs ut i kalde april.

Nå lager jeg planteplan og fører hagedagbok; hva jeg gjør når, kanskje det kan hjelpe på selvfølelsen til neste år?

Jeg har prøvd å få klippehjelp av lokale hagelagsmedlemmer ved å bruke Facebook, jeg leide meg til og med profesjonell gartnerlærling i høst. Når det kommer til stykket er det bare jeg som kan drifte og stelle min egen hage, jeg må til pers og lære meg kunsten. Derfor blir jeg så ufattelig stolt og glad når jeg i løpet av sommeren kan høste både mat, og skryt. Endelig voksen?

Alt her kan spises, fra egen hage. Stolt!

Reklame