Kulturell i Oslo – næring for kropp og sjel

Vi deler et godt restauranttips i spisegledens navn, vi prøvde oss ut i kultur-Oslo sist lørdag hvor næring for både kropp og sjel skulle inntas, dvs mat før opera. Vi ville prøve den nyåpnede Sentralen, hvor Even Ramsvik fra nedlagte Ylajali kokkelerer sammen med minst 8 andre på jobb om gangen, i det åpne kjøkkenet.

Lokalene er i seg selv et besøk verdt, en blanding av fornem fortid, råbygg og modernisme som foruten restauranten rommer kulturscene og barer.

Etter mange år som restaurantgjest synes vi ofte silkebrisen til lunsj er noe av det deiligste som finnes. En lunsj faller også ofte langt rimeligere ut enn en middag, sympatisk, derfor ble det bord før operaforestilling, klokka tre.

Fornem fortid, en skatt er åpnet for Oslos befolkning.

Oransje gelenderkontrast, vi gikk på oppdagelsesferd i det åpne trapperommet mellom gammelt og nytt.

Lunsjmenyen er et utdrag av kveldsmenyen og gir et valg på åtte retter som kan kjøpes i liten eller større porsjon, lurt. Vi var fire, og bestilte alle de åtte rettene i små versjoner, i tillegg til tre desserter. Det ble delekalas, stor spiseglede og overraskende jubel da regningen kom.

Røkt betetartar med estragonmajo, pepperotstrø og korn – jordlige smaker. Den grilla nykålen bak, min favoritt!

Hjemmebakt surdeigsbrød med Rørossmør ble satt på bordet før matreisen begynte; Røkt betetartar med eggeplomme, estragonmajones og strø av pepperrot (favoritt for halvparten), grilla nykål i morkelsaus med pistasje (ekstase for kålelskeren), før to retter med fisk, torsk og skatevinge ble presentert. Deretter kjøttrettene; svinekjake og glasert gris med syrlig råkost, løk og miso. Avslutningen med tre desserter; dagens terte med mørk sjokolade, varm tofffeekake med Rørossmør og nykjernet iskrem, samt sitron- og fersk laubærmarengs med frossen yoghurt.

Det var bare så godt, og ingen av oss har smakt likedan før, vi er frelst. Vinkartet består av mange rariteter, bla en del Jura-vin, det kan vi godt like, til sammen ble dette 2016s beste matopplevelse til nå.

Alle går i operaen, noen pynter seg mye, andre mindre, ref. sittende par inntil trevegg, bak.

Tidligere i vinter, da billetter til Sci Fi operaen Elysium ble annonsert, lot jeg meg friste av markedsføringen med transhumans og spacede kostymer. Vanligvis kjøper jeg ståbilletter til opera- og danseforestillinger, rett og slett for å kunne gå etter første pause hvis det ikke faller i smak. Da har vi fått med oss det viktigste; tøffeste beliggenhet og byggverk i Oslo, pynte seg, overskuddsmennesker og et elegant glass champagne før vi fornøyd forlater det hele. Det gjorde vi denne kvelden også, på tross av fullpris billetter á kr 640,- som jo bare er 1/4 av kostprisen, resten er spons fra den norske stat, ref. Aftenposten.

Moderne opera annonsert som framtidsopera med avanserte teknologiske kostymer.

Det hele settes på kontoen for ”den som intet våger, intet vinner”. Det rare var at da vi kom hjem, ble vi sittende og se et selvportrett av Beyonce på NRK1; for ei dame, og for en produksjon. Kunstnerisk nyskapende og teknisk innovativt. Musikk, dansere og regi til terningkast seks, hvis vi skulle kastet terningen i sammenligning med kveldens tidligere liveforestilling. Vi slutter ikke å gå i Operaen, men et lite tankekors allikevel om begrepet kultur.

 

Reklame