Å ankomme Alta Citta, Bergamo, etter å ha kreket seg ut av et Ryanair-fly følges av en ubeskrivelig kroppslig glede, og følelse av å være akkurat passe langt hjemmefra. Vi har bevilget oss et døgn i Nord-Italia før reisen går videre sydover, til Sicilia.

Ferierer du litt før den store hopen er det helt ok å bo i gamlebyer omringet av borgmurer, slott og kirker. Det er rolig, ja nesten fredlig, og med avskrudd mobil kan du drømme deg langt tilbake i tid.

Innestengt av borgen og med de trange, brolagte gatene er larmen fra den moderne verden stengt ute. Alt du hører er ekkoet fra de pre-pubertelle femteklassingene på tur for å studere klassisk arkitektur, gjalle mellom bygningene, sammen med de iherdige ryddelydene fra travle butikkeiere som feier for egen dør. Lydene fra de åpne vinduene til byens cellist som øver skalaer og Verdis påske requiem iblandet et småkjeklende par i neste vindu, viser at byene enda lever. Fra bakeriene og delikatesseforretningen siver lukt fra vedfyrte baker- og røykeovner, og du kan gå inn i mørket for takknemlig ettertanke i en av byens åpne kirker. Gamlebyer, samme hvor de befinner seg, deler litt av historien med deg.

Bestemmelsestedet Sicilia er nådd og prosjektet er utemat. Tre dager på tur har gjort oss enda sikrere i vår sak; traditizone, turistical eller tipical food er helt feil hvis maten og vinen betyr mye for deg, og du jakter på stedets identitet.

Vuzzeria, et av de tre originale markedene i Palermo, er en utrolig blanding av alt som kan omsettes for penger. Italienere skråler og skriker og det høye tempoet i skifte av penger og varer gir intet rom for sjarmerende småsnakk: ”Ut av køen, Signora, slipp fram nestemann”. Er du olfaktiv av den pysete sorten, er dette heller kanskje ikke stedet for deg. Mye havner på gateplan hvor katter og bikkjer, og andre dyr, beiter mellom bena våre der ikke vannslangen har klart å fjerne fiskeslo og blod. Men, bortsett fra nevnte trivialiteter, det er her det foregår, og det er her utvalget fra et av verdens beste matfat befinner seg. Senk skuldrene, ta lydene, luktene og farten med humør, nyt Sicilia!

I høyden på veg vestover fant vi drømmeplassen for utematen vår i går. Solen varmet, vinden løyet og ga kokken arbeidsfred og ro i sjelen.

Vi er i område for DOC Erice viner med hyggelige uteviner laget på lokale druer, og vi fikk servert en fire retters lunsj på gressbakken, akkurat som vi drømte om. Blide og snille ble vi, kokken har fått blod på tann og fortsettelse følger.
