Vitenparken og Bok i Park presenterte i går kveld boka Spiselig – en fortelling om maten. Artikkelen Ja til moderne industrilandbruk, Aftenposten 27.01.16 var både bensin på bålet og startskuddet for en debatt som til tider minner om 3-åringenes krigføring i sandkassa.

Påståtte ludditter og det økologiske miljøet, landbrukets blitzbevegelse, i kamp mot det teknologivennlige, moderne landbruket og flertallet av Norges bønder, har sloss i spaltene siden.
Birger Svihus, i seg selv, minner mer om en representant fra Blitzmiljøet hva engasjement og fakter angår. Til og med den festede micen hadde problemer å følge tempo og mengde ord. Men, som Ann Merete Furuberg fastslo, han er lettere å fordøye ”live” enn i kronikkverden. Vi var flere som måtte lese artikkelen om igjen med filter for å nærme oss hovedbudskapet; Vil man spise både bærekraftig og sunt, er det noen enkle råd som gjelder: Kutt ned på kjøttet, spis mye sjømat, korn og belgvekster, og la grønnsakene dominere tallerkenen – enten de er økologiske eller konvensjonelle.

«Vi blir det vi spiser» – det handlet også mye om helseaspektet ved mat. Interessant å ha med kvinner i debatten, Furuberg refererte to ganger til eget sykdomsopphold på Radiumhospitalet. Kleint eller for nært? Nei, jeg tror dette er kvinners vis, vi trekker oftere inn personlige erfaringer og relasjoner. Det er jo derfor vi bryr oss?

For eller i mot, les boka og delta i debatten som trenger alle stemmer, det handler om maten vår. Ikke gå i skyttergravene, selv om Svihus humret med da Kroglund fastslo at med en slik kronikk var det vel akkurat det han hadde gjort; en selvsagt invitasjon til Dagsnytt 18, og selverklært krig mot meningsmotstandere. Svihus tilhører jo akademia, og foruten å produsere forskning og nye forskere, har den akademiske debatten lange tradisjoner både i det offentlige rom og i slitne sofakroker.

Møtet i går ble et skritt på vei i riktig retning og avsluttet med enighet om at begrepet økologisering måtte inn i landbruksmeldingen som et mål for norsk landbruk i større grad. Jeg tolker dette som et ønske om tilnærmet økologisk produksjon og metode, uten å være for dogmatisk. Denne konklusjonen gir i hvert fall et bedre diskusjonsklima og lavere temperatur, slik at vi kan om mulig lære av hverandre?