Fastelavnshelg

Som barn var fastelavn med myke hveteboller fylt med krem og melisstrø det nye årets, og den lange vinterens, første lyspunkt. Det fjærpyntede bjørkeriset var bokstavelig talt en fjær i hatten for denne mørke årstiden. Med jul og nyttår tilbakelagt, var januar antiklimakset uten særlige gledesstunder, kanskje en burstdagsinvitasjon eller fler (når jeg tenker meg om, fler, som et naturlige resultat av påskeferien 9 mnd før).

Å spise bolle med krem er en antigourmand opplevelse, du blir som regel veldig mett og litt uvel. Det er noe feil her, ikke sant?

31 lange, kalde dager til ende. Hvis vi var heldige ble det arrangert skiskole som forkortet de lange og mørke ettermiddagene noe. Vi kunne vår «mellom bakkar og berg» såpass godt at da februar endelig dukket opp med fastelavn og vinterferie i uke 8, tentes håpet om at atter en vår var i sikte. Vi skulle nok holde denne harde vinteren ut, enda en gang.

Morgen rød gjennom bøketreet etter -20 graders natt

Fram på vinteren stundom han tenkte:
«Gjev eg var i eit varmare land!»
Men når vårsol i bakkane blenkte,
fekk han hug til si heimlege strand.

Binding av bjørkeris. Foto Gardsfruene.no

Fasinasjonen over bjørkeriset var helt reell, jeg syntes fjærene var så pene med sine rene, klare primærfarger. Vi lagde dårlige kopier med kreppapir på skolen, de ble aldri helt det samme. Foruten blødende kreppapirfarger, manglet de også pappmedaljongen med det NKS-merkede trekløveret. Vi visste at pengene skulle gå til en god sak; Tidlig barnelærdom – det var noe med kvinners helse og tuberkuløse barn. Å støtte Sanitetskvinnene var riktig.

Riset i seg selv stammet fra hedenske tradisjoner som skulle markere overgang fra vinter til vår, og fremme fruktbarhet. Her har nok kirken skapt forvirring ved å blande seg inn og legge fastelavn 40 dager før påske, det skal ikke være vår i februar. Selv om dagens fastelavn holdt på å regne bort og minner mest om april, skal fortsatt ikke februar være vår.

Grå og våt februar, sølv Oslohimmel sett fra Operaen.

Fastelavnsriset må jo være merkevarebygging av klasse; Rekk opp hånda den som ikke har fått med seg at de pene damene som selger ris på Supern, tilhører Norske Kvinners Sanitetsforening? En fantastisk organisasjon, for og av kvinner, etablert etter initiativ fra Norges Kvinnesaksforening den gang Oslo var Kristiania. Etableringen kom også som en direkte følge av at det i løpet av 1800-tallet døde rundt 290 000 mennesker av tuberkulose. En smittebåren sykdom som lot seg bekjempe blant annet med hygienetiltak så enkle som å hindre at kirkegjengere drakk altervin av samme beger. Sykepleierutdanning, helsestasjon og fokus på kvinners helse har stått i sentralt i foreningens 120 år lange liv.

Hva med bollene da? Som en innledning til fasten har bollespisingen tradisjoner langt tilbake i tid, tett knyttet opp mot påsken. Den myke kremen krever perfekt bakst, dvs myke, lufitge boller, for å matche kombinasjonen. Prøv Lise Finckenhagens svenske variant her.

Selv er jeg for alle tiltak som gjør hverdag til fest og korter ned ventetiden til den lyse tiden. Hjemme hos oss sier vi kort og godt; Heia de som fester! Ta deg ei bolle!

Fastelavnsbolle som vi kjenner den; Myk bakst, myk krem og syltetøy. Åh!

 

 

 

Reklame