Venninnen min – «a Bond woman»!

Jeg utvider kulturbegrepet til å gjelde agent 007 og Bond Girl 2015 Lea Seydoux, mest for å benytte anledningen til å snakke om å gå på kino, og for å spørre om jeg er helt på jordet når jeg synes at britene følger bittebittelitt med i timen, sånn rent kvinnesaksfaglig?

Faren min sa promte JA! da vi inviterte på kino, 30 minutter før forestillingsstart onsdag kveld. Han spratt opp, rev med seg jakke og stokk, og som tente lys satt vi i kinomørket presis klokka 19.00. For meg er Bond-filmene en krysning mellom Flåklypa Grand Prix og Matrix, med gjenkjennelig handling som i et norsk folkeeventyr. At hans oldebarn på 6 uker overvar samme forestilling på babykino i London samme dag, må jo være beviset på at 007 favner alle?

Når jeg tenker meg om har agent 007 alltid vært tilstede i mitt liv. Dr. No kom i 1962 og jeg kan jo ha oppfattet allerede som 4 åring at dette var noe spesielt? Dagens Daniel Craig som agent 007 er litt for lik Putin, mutt og uten glimt i øyet, til at jeg ville takket ja til noe som helst. Filmens kvinneroller derimot er vakre, levende og sterke damer som ga meg en skikkelig god følelse. Monica Belluci, 51, spiller rykende fersk enke i Barbiesko som får mer enn hjertebank av dagens helt. Det gjør også etter hvert Lèa Seydoux, 30, selv om jeg tenker i mitt stille sinn; Er ikke hun litt for ung for 007? men skyver det fra meg – det er jo bare film.

Litt for ung for agent 007? Foto fra Elle.UK
Litt for ung for agent 007? Foto fra Elle.UK

Det som gjør meg glad, er at det virker som om produsent og regissør har fått med seg at kvinner ikke alltid er 30, glamorøse og villige. Disse to rollefigurene er tøffe, levende damer som møter deg fra lerretet, også med rynker og uten sminke. Egentlig klarer de seg  utmerket i livet uten en agent, men tradisjonen tro så seirer både kjærligheten og James` ønske om falle til ro som familiemann, til slutt. Monica Belluci, 51, har uttalt at hun er stolt over å spille i filmen, men vil omtales som a Bond woman, som hederstittelen over alle.

Unge Lea Seydoux sier til magasinet British Vogue «I don’t mind the cliché of the Bond girl. But Madeleine, she is very different. And to choose me as a Bond girl, it’s a choice. A statement. I’m not the typical James Bond girl«. Film handler jo også om for publikum å leve seg inn i historien og identifisere seg med rollene, og siden jeg allerede har sammenlignet James Bond med Putin, takker jeg for synliggjøringen av virkelige kvinner som står opp om morgenen usminket, og for å gå på jobb. Begge kvinnerollene over ligner faktisk på, og kunne vært, flere av mine flotte venninner både til hverdags og fest. Menn leker jo cowboy og indianer hele livet, mutte og med stenharde blikk, så den rollen er dere godt nok fortrolig med, ikke sant?

Kvinnesaksfaglig= nytt ord i anledning dette innelgget, men jeg lurer på om du har hørt om The Bechdel Test? Testkriteriene her er om filmen innehar 1) minst to navnede kvinneroller, 2) de skal snakke sammen og 3) snakke sammen om noe annet enn menn. I følge testen møter under halvparten av all film disse kravene. Testen skal være en indikator på kvinners tilstedeværelse og aktive deltakelse i film. Den kan og brukes som et redskap både av produsenter og publikum for likestillingsperspektiv og for å fremme kvinners synlighet. Når jeg tenker meg om holder det hardt for gårsdagens film. Men, jeg vil fortsatt si Yes! for det før nevnte poeng, for synliggjøring av en annen og mer sympatisk kvinnerolle i film.

Jeg kan ikke min Bond så veldig godt. Det kunne tydeligvis 5 unge par på samme rad med smokingkledde menn, og kvinner kledd i lange aftenkjoler. Tror det er litt sånn Grand Prix-effekt som spiller inn, uansett;  Det er lekent på Ås-bygda og pynte seg for å gå på kino, og siden vi heier på de som har det gøy: HURRA!

To gode venner, fra lang tid tilbake og fram til i dag.
To gode venner, fra lang tid tilbake og fram til i dag.

Å bevege seg ute i samfunnet med en mann på 93 er like kontaktskapende som den gang jeg gikk med små barn, eller hadde hund. Folk blir rett og slett vennlige til sinns og omtenksomme. Britisk humor, happy ending og en glad og lettet gjeng i foajeen etterpå, (synd det ikke skjer noe der forresten) kunne nesten hatt lyst til å fortsette festen for å feire nok en triumf for 007, med et lite glass. Martini for eksempel?

Én kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s