Logistikk, fødsler og litt om fisk

Jeg skal ikke påstå jeg er oppdatert på barselkvinners forhold i Norge i 2015, men etter å ha vært pårørende på skift i 3 lange, klamme sykehusdager ved University College of London Hospital (UCLH) husker jeg plutselig at norske sykepleiere snakker mye for og mye mot når de aksjonerer, nå tror jeg at jeg vet hva de tenker på.

Ved UCLH har man i framskrittets navn klart å få ned liggetiden på fødende kvinner til 6-8 timer etter fødsel, og grunnen til at galskapen, sett med norske øyne, får fortsette må jo være at det er en suksess? Nå var vårt tilfelle så (u)heldig å føde 3,5 uker for tidlig og derfor komme inn under kategorien prematur fødsel, som krever regime og innleggelse. Bed 39 – thirty nine – ble vår plass bak blå forhengsgardiner. 6 kvm initimgrense etter fødsel for den nye lille familien, og mormor, på skift. Her skulle det pleies, leves, gråtes og føles de neste dagene – det var som om å bli teltet inn på Oslo S.

Her har økonomene virkelig fått til det vitenskapelige prinsippet om ”å gjøre målbart det som måles kan”. Det er målinger, skjemaer og atter skjemaer i et renn av pleiere ut og inn. Akuttbjeller og ustanselig støy av små maskiner som durer, puster og peser, medpasienter med familier som kommer og går med småsøsken og hele familier på slep – å komme ut i Londons Euston Road var nesten beroligende og deilig.

Tavle- og evalueringssystemet presis likt det som ble brukt på UCLH møtte meg også en iskald morgen i vinter da jeg hentet fisk på TINEs omlastingssentral på Alnabru. Jeg ble kjempeimponert; for et system for å fange opp feil og for å gjøre tiltak til beste for alle! Men, det er sikkert på Alnabru som på UCLH at det viser seg at det er oss selv, menneskene, som er det svakeste leddet i den berømte kjeden. At vi til syvende og sist ikke passer inn og at god, eventuelt dårlig kvalitet på tjenesten som leveres avgjøres av hvilket humør vi var i, eller at vi vil bestemme litt selv og gjøre det på vår måte.

Vakten i hentebua var mer opptatt av PCén enn at jeg kunne vandre fritt omkring i hans borg, fryse- og kjølelageret. Selv fant jeg omsider kassene med fisk, og kjørte ut av porten uten å ha vist så mye som en henteseddel eller kvittert for noe som helst.

Å få opptil 3 forskjellig og stikk motsatte råd om amming på UCLH avhengig av humøret og tiden til den du spør, kan være ganske avgjørende for det påfølgende års mor/barnkonstellasjon. Eller ikke å få medinsinsk hjelp og utstyr for heling av groende sår pga tidspressede sykepleiere, kan også bidra til en vanskeligere hjemkomst enn nødvendig.

Processed with VSCOcam with m3 preset
Processed with VSCOcam with m3 preset

Det er jammen nyttig å komme seg ut i verden å se – både hvor flott dette fungerer hjemme, men også som beskrevet før om det å reise, for å lære av de andre. I medmenneskelighetens navn lurer jeg på om ikke UK i dette tilfellet har noe å lære av oss?

Vi er spent på å se hvordan oppfølgende hjemmetjeneste fungerer, håper det er her UK har satt inn støtet og gleder oss stort til å få lille Emmylou hjem.

Processed with VSCOcam with t1 preset
Processed with VSCOcam with t1 preset

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s